Sist gang jeg blogget, var Steve og jeg i Cahuita i Costa Rica for å slappe av etter litt for mange festligheter. Vi gjorde ikke så mye på denne plassen, bortsett fra å fiske, dra på verdens lameste rodeo med verdens tynneste ku, og bli tilbudt weed, kokain og crack. Si fra hvis du trenger en connect.
Haha, tidenes lureri.
Uansett, våre tidligere reisebuddys Christine og Emily var lei av å leke hippier på en random bondegård, og dukket opp i Cahuita etterhvert. Ettersom de hadde jobbet med å høste grønnsaker eller no i et par uker, var de keen på party party, så vi stakk tilbake til tidligere nevnte Puerto Viejo, tidenes slabbedask-sted. Yay.
Skulle ønske jeg kunne si at vi gjorde noe nytt og annerledes denne gangen, men neida. Det blei nok bare mer strand øl og party. Uffamei. Vi blei vel i Puerto Viejo i 4 dager, og det var på dette tidspunktet at jeg begynte å gå lei av både Costa Rica, og backpackertilværelsen generelt. Heldigvis var det bare en uke til jeg skulle hjem. Haha, typisk meg, aldri fornøyd.
Stephen the Chav, som synes det aller meste er "amazing". England can't be very exciting.
This is how we party.
Sleten.
Uansett, da helgen var over, stakk Steve, Christine og jeg videre til sørover til Panama. Emily blei ikke med gitt, ettersom hun måtte rekke flyet hjem. See you in Killa Cali, E-Dawg.
Grenseovergangen til Panama, som vi måtte krysse til fot. Følte meg tryggere da jeg gikk gjennom ghettoen i Guatemala hengedrita.
Første og eneste stopp i Panama var øygruppen Bocas Del Toro, et lite paradis på jord. Blått hav, bitches, og masse kokain....haha, kanskje ikke. Artig plass det her, vi bodde på hovedøya som jeg ikke husker navnet på, mens alle de fancy strendene og utestedene var spredt ut over de mindre øyene. Så all transport foregåer ved hjelp av båttaxi. Ganske gøy når man er full.
En ting som ikke var så gøy var at jeg fikk tidenes kjipeste seng på hostellet. En sånn gammeldags en, med masse planker under madrassen som datt ut hele tida. Så jeg våknet halvveis på gulvet hver morgen. Ikke så kult, men det ga meg muligheten til å gjøre det jeg gjør best, drikke alkohol og være bitter. Hater backpackere som skal være så jævli positive hele tida uansett. True story. Ask about me.
Haha, var litt lat med kameraet i Panama, så blei litt døve bilder. Ikke var det fint vær den dagen heller. Men vaf faktisk hakket mer hyggelig.
Se, gutta. Redningsvesten er på. Håper dere er fornøyd.
Hadet! Laterz on the menjey. I will see you there or another time. AND i slap a little bass.
Neida, Bocas Del Toro var en ypperlig plass til å slappe av de siste dagene. Og det var smart med litt relaxatiooooon før jeg dro tilbake til Costa Rica, fant jeg ut etterhvert. Her hooket jeg opp med amerikanerene Meghan og Michel, som jeg traff i Puerto Viejo noen uker tidligere. Meghans familie er fra Costa Rica, og er en latterlig fet gjeng. Mye prat om tiss, bæsj og promp blant disse folka. Min type humor. Uansett, de to siste dagene i San Jose gikk med til byvandring og clubbing, og jeg fikk en perfekt avslutning på turen min. San Jose er et knall sted å henge.
Nice.
San Jose sentrum på en lørdag. Møe folk.
En av mange kirker. De er glade i kirkene sine på den kanten.
Haha, måtte ha bilde av denne karen. Kanskje han er fra Loddefjord?
Men....etter tre måneder på reisefot var jeg sykt klar for å komme meg hjem igjen. Har aldri gledet meg så mye til å reise tilbake til Norge før. Merkelig hva konstant festing, dele rom med fremmede og trøkke i seg dritt tre måneder i strekk kan føre til. Ikke at jeg klager, men jeg merket at 3 måneder var akkurat passe lengde for denne gang. Heldigvis hadde jeg en 20 timer lang flytur å se fram til, med overgang i både Miami og London. DANG!!
Hjemreisen gikk faktisk overraskende greit, men må nesten le av noen av disse folka som jobber på diverse flyplasser rundt omkring. ”Hva, har du reist i 3 måneder? Hvor har du fått penger til det? Hvor mye penger hadde du med deg? Hva jobber du med? Hvordan har du klart å spare så mye? Hvorfor er du ikke tilbakestående sånn som oss? Er du en terrorist? Hvor stor er bomben din? UUUUUÆÆÆÆÆHHHHH!!!!!!!!!”. Haha, de gjør vel bare jobben sin, i guess.
Jeg landet på Gardermoen 2. august, etter 88 dager på loffen. Tror aldri jeg har vært så begeistret for å sett føtten på norsk jord etter en ferie før. Jeg bestemte meg for å henge i Oslo en stund, og dro på besøk til tremenning Afrooz i noen dager. Syyyykt hyggelig, shopping in Azlååw City. Etter 3 måneder med fire klesskift og et par sko å velge mellom, var jeg ganske klar for å oppdatere garderoben litt.
Åååååååh, du husket.
Aldri vært så digg med rødbeter.
Haha, denne kvelden endte ikke helt etter planen.
Sikkert første og eneste gang denne dama kommer til å diske opp med frokost:) Was up, fam?
Nja, ikke helt fornøyd med teknikken din...
...la meg vise deg, småen.
Etter Oslo gikk ferden til sivilisasjonens vugge, Skien, for litt kos med familie. Og spise skikkelig mat igjen!!!! Wuhuuuuuu! Mamma killed it! Fikk ikke vært hjemme så altfor lenge da, for jeg måtte seff tilbake til Bergen for å dra på jobb. Litt av en overgang, haha. Dere kjenner Mo, always on the grind.
Sykt fornøyde med å ha eldstemann hjemme igjen.
Hold dere til potetene deres. Sike!
Usj, klarte ikke å holde meg.
I denne familien tror alle at de er verdensmestere når det kommer til grillen.
Whatchu know bout that?
Og nå har jeg vært tilbake i over 2 uker, og i love it. I øyeblikke, that is. Me får sjå. Ganske digg å komme inn i en rutine igjen vaffal. Og ikke minst, treffe alle folka mine igjen. Elsker når jeg blir sentimental. Nuff said. Gleder meg til og med til å gå på skolen igjen. Så da har vel turen gjort nytten.
My beloved Bergen.
Haha, måtte slenge ut denne. Zoom inn på dama. Tipper Loddefjord her og.
Men som sagt, det var litt av en overgang å komme hjem igjen, det tar litt tid å omstille seg. Kom hjem fra jobb her om dagen, og til fulle 19-åringer som stod og hoppet i sofaen min pga faddervors. Visste ikke om jeg skulle kaste ut hele gjengen, eller om jeg skulle kaste av meg alle klærne og joine i sofaen. Haha. Hater fadderuke og fadderbarn by the way.
Så da er det egentli ikke så mye mer å si om denne turen min, bortsett fra at jeg det har vært 88 dager med absolutt lykke. No regrets. Nesten ingen, vaffal. Haha. Sykt fornøyd med at jeg valgte å reise aleine, det var helt topp. Jeg er veldig glad for å være hjemme akkurat nå, men det er naturligvis litt rart og.
Heldigvis er det ikke så lenge til neste eventyr. Stay tuned, baby.
PS: Kom til å tenke på en ting. Selv om jeg ikke hadde planlagt noe som helt før jeg reiste, hadde jeg alltid en reiserute i hodet, med enkelte plasser som jeg ”måtte ” besøke. Grunnet alkohol, tilfeldig bekjentskaper og svake/sviktende sjelsevner hos undertegnede gikk det ikke helt som planlagt, som dere kan se nedenfor. Fuck a plan!
A plan...
...poorly executed.
Kizzes.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar