Okei, nå er det en stund siden det var action på bloggen. Beklager så mycket, vet dere der hjemme seff har ventet på siste oppdatering på det gode liv. Men jeg har faktisk vært litt ”opptatt” i det siste. Slik har det gått siden sist;
Å komme seg til Utila ble litt vanskeligere enn først antatt. Tirsdag formiddag hoppet jeg på en minibuss til byen Copan rett over grensen til Honduras. Det var en grunn til at billetten var så billig, for å si det sånn. Masse plass, ingen overvektige tyskere og aircondition på full blast. NAAAAT. Heldigvis tok turen bare 6 timer. Ved grenseovergangen måtte vi betale 3 dollar for å slippe inn i Honduras, noe jeg seff ikke var klar over.Blei litt stressa da jeg ikke hadde no cash på meg. Heldigvis fikk jeg låne av noen snille tyske jenter.
Framme i Copan sjekket vi inn på et hostell, og gikk ut for å ta ut penger i en minibank. 3 minibanker i byen, og alle fulle av cash til Mo. NAAAAT. Ikke så greit da hostellet truet med utkasting dersom jeg ikke betalte på flekken. Men det ordnet seg det og, fant noen kjekke franskmenn å snylte litt på. Da skulle jo alt være greit.Prøv igjen...NAAAT. Da det nærmet seg sengetid begynte magen å vrenge seg. Mitt første møte med matforgiftning på tur. Jeg spraylakkerte dassen den natten.
Neste morgen var jeg relativt frisk og rask igjen, og ettersom vi alle var enige om at Copan er et stort dritthøl som suger balle, hoppet vi på første buss ut av byen til La Ceiba. 6 nye timer på buss, deretter 1 time med båt til Utila. Peace of cake? Wait for it...NAAAAT.
Etter en time kollapset bussen midt i ødemarka. Seriøst, det trasket kuer og aper forbi. Etter 3 timer med mekking på motoren, fant bussfolka ut at det var på tide å ringe etter en ny buss. Ettersom det ikke er trygt å henge på bussplassen i La Ceiba på nattestid, ble vi kjørt tilbake til Copan, for så å ta bussen kl 05.30 neste morran. Enda en natt i Copan, GREAT. Vi taklet elendigheten med å drikke oss fulle.
Vi kom oss avgårde neste morgen, og turen gikk stort sett greit. Bortsett fra at vi måtte vente på båten i 3 timer. Uansett, vel framme på Utila ble all møkka de to siste dagene fort glemt. Jeg tror jeg har funnet plassen hvor jeg skal bli gammel sammen med Jesper.
Hva ska man si om Utila? Vi begynner med noen seriøse fact. Utila er den minste øya i øygruppa Bay Islands utafor Honduras. Øya var tidligere en britisk koloni, så i motsetning til på fastlandet, går det mest i engelsk her. En sykt hyggelig versjon av engelsk. Britisk kreol, for dere som trenger litt schooling. Litt sånn som de snakker på Jamaica, men bare enda fetere. Syyykt hyggelig. Utila er the place to be hvis du er keen på dykking.
Jeg fant engelskmennene relativt kjapt, men de hadde allerede funnet seg en dykkerskole, så jeg tok inn på Underwater Vision sammen med franskmennene.Underwater Vision er et hostell/dykkerkole/pub, masse folk som henger her. Etter noen dager med fyll og fanteri var det på tide å begynne på dykkerlappen. Etter noen timer med undervisning fikk vi omsider på oss utstyret og hoppet i havet. Jeg har ikke vært så redd siden helvetesturen i Six Flags. Det tok litt tid å bli vant til hele greia, for å si det sånn.
Men det gikk seg til det asså. Etter noen timer i vannet skulle man tro at jeg ble født med dykkerdrakten på, og resten av kurset gikk lekende lett. Dykking er fantastisk gøy. Klart vann, svære korallrev og masse hyggelig fisk å hilse på. Litt kjedelig at jeg ikke har vanntett kamera(Det heter vanntett kamera, sant? Jeg innbilte meg først at det heter undervannskamera, men det høres litt corny ut).
Jeg ble faktisk så frelst at jeg slang meg på neste kurs også, advanced diving. Så nå kan jeg skryte på meg dypdykk, nattdykk og dykking blant skipsvrak. Lett match. Regner med at det blir masse dykking på meg når jeg kommer tilbake til Norge, jada! Skienselva skakke få fred fra Mo. Håper forresten skeptikerne(Les: Mads Karlstad, Hans Fredrik Hag, Erik Greipsland, Preben Kirkhus og diverse andre amøber slutter å mase om svømming og baderinger og shit. Kiss my hairy advanced ass, bitches).
Hadde jeg hatt litt bedre tid hadde jeg begynt på neste trinn, som er divemaster. Men det tar minst 4 uker. Neste år, eller hva BigSauda? Haha.
Ellers er det ikke så altfor mye annet å finne på her. Utila er ikke plassen å være hvis du fort blir rastløs. Det går stort sett i å bade, sole seg, dykke, spise, drikke, drikke mer og bare slappe av. I disse VM-tider består morgenene av å se på fotball. Kampene vises kl 05.30, 08.00 og 12.30, noe som egentli har gått helt fint, ettersom det ikke er så lett å sove her pga varmen. Ikke at jeg klager. Fått en skikkelig bra tan og nå forresten. Har ikke følt meg så sexy på lenge.
Det er altså laidback her. Det virker som om alle bare chiller, til og med de som er på jobb. Kanskje derfor det kan ta opptil en time å få mat på restaurant. De liker ikke å stresse disse folka. På kveldene samles de fleste ute i gatene og bare henger og drikker øl.
Utestedene her er ganske artige. Man går aldri på det samme stedet mer enn en gang i uka. Ingen Feliz-takter her heller. Har du på deg skitne klær? Null stress. Har du ikke på deg klær i det hele tatt? Stig på, cabron. Må du pumpes pga alkoholforgiftning? Hva vil du ha å drikke? Love it! Litt skeptisk til musikken da, her spiller det i alt fra reggeaton til russelåter. Jeg satt på en restaurant og spiste istad, og de spilte faktisk Aqua, Vengaboys OG Ace of Base etter hverandre. Måtte ta meg en kikk for å se om Greipen var i nærheten.
Til tross for de lange dagene har tida her gått sykt fort. Jeg har vært her i 2 uker nå, men imorra tror jeg at jeg kanskje at jeg stikker. De andre dro til Nicaragua for noen dager siden. Selv om jeg har møtt masse nye folk her på øya, blir det litt trist å fortsette reisen aleine. Cry me a river, a.
Jeg vet ikke helt hvor jeg ska dra enn`da. Jeg driver å ombestemmer meg om neste destinasjon hele tida. Jeg stod faktisk opp i natt og begynte å pakke slik at jeg kunne ta ferjen kl. 06.00, får så å dra videre til Nicaragua. Men jeg ombestemte meg i siste liten. Så jeg vet faktisk ikke hva som skjer. Man kan egentli bare drite i å planlegge noe i disse trakter. Man møter alltid på en eller annen som overtaler deg til å gjøre noe annet uansett.
Nå gidder jeg ikke å skrive så mye mer. Siden det sannsynligvis er min siste dag her har jeg leid en sykkel, og ska utforske øya litt. Men aller først, en bananashake. Og forresten Jesper, the shrimp here is right. Haha, get it?
Kos dere med sommerferie, folkens. Håper det gikk bra på eksamen igår. Kom hit!
Sorry for at jeg ikke har lastet opp noen bilder denne gangen. Megatreig internett her. Jobber med saken.
Your man i Karibien
Mo aka Young Bombaclaat aka Lil Shotta
(skulle oenske jeg var på Jamaica)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar