Buss i Honduras. Sykt effektivt.
Not too bad.
lørdag 19. juni 2010
Utila, baby
Fikk ikke tatt mange hyggelige bilder fra Utila, men uansett hyggeligere en heime.
Buss i Honduras. Sykt effektivt.
Not too bad.
Buss i Honduras. Sykt effektivt.
Not too bad.
onsdag 16. juni 2010
Me waan know wah do dis bombaclaat bwoy?!
Okei, nå er det en stund siden det var action på bloggen. Beklager så mycket, vet dere der hjemme seff har ventet på siste oppdatering på det gode liv. Men jeg har faktisk vært litt ”opptatt” i det siste. Slik har det gått siden sist;
Å komme seg til Utila ble litt vanskeligere enn først antatt. Tirsdag formiddag hoppet jeg på en minibuss til byen Copan rett over grensen til Honduras. Det var en grunn til at billetten var så billig, for å si det sånn. Masse plass, ingen overvektige tyskere og aircondition på full blast. NAAAAT. Heldigvis tok turen bare 6 timer. Ved grenseovergangen måtte vi betale 3 dollar for å slippe inn i Honduras, noe jeg seff ikke var klar over.Blei litt stressa da jeg ikke hadde no cash på meg. Heldigvis fikk jeg låne av noen snille tyske jenter.
Framme i Copan sjekket vi inn på et hostell, og gikk ut for å ta ut penger i en minibank. 3 minibanker i byen, og alle fulle av cash til Mo. NAAAAT. Ikke så greit da hostellet truet med utkasting dersom jeg ikke betalte på flekken. Men det ordnet seg det og, fant noen kjekke franskmenn å snylte litt på. Da skulle jo alt være greit.Prøv igjen...NAAAT. Da det nærmet seg sengetid begynte magen å vrenge seg. Mitt første møte med matforgiftning på tur. Jeg spraylakkerte dassen den natten.
Neste morgen var jeg relativt frisk og rask igjen, og ettersom vi alle var enige om at Copan er et stort dritthøl som suger balle, hoppet vi på første buss ut av byen til La Ceiba. 6 nye timer på buss, deretter 1 time med båt til Utila. Peace of cake? Wait for it...NAAAAT.
Etter en time kollapset bussen midt i ødemarka. Seriøst, det trasket kuer og aper forbi. Etter 3 timer med mekking på motoren, fant bussfolka ut at det var på tide å ringe etter en ny buss. Ettersom det ikke er trygt å henge på bussplassen i La Ceiba på nattestid, ble vi kjørt tilbake til Copan, for så å ta bussen kl 05.30 neste morran. Enda en natt i Copan, GREAT. Vi taklet elendigheten med å drikke oss fulle.
Vi kom oss avgårde neste morgen, og turen gikk stort sett greit. Bortsett fra at vi måtte vente på båten i 3 timer. Uansett, vel framme på Utila ble all møkka de to siste dagene fort glemt. Jeg tror jeg har funnet plassen hvor jeg skal bli gammel sammen med Jesper.
Hva ska man si om Utila? Vi begynner med noen seriøse fact. Utila er den minste øya i øygruppa Bay Islands utafor Honduras. Øya var tidligere en britisk koloni, så i motsetning til på fastlandet, går det mest i engelsk her. En sykt hyggelig versjon av engelsk. Britisk kreol, for dere som trenger litt schooling. Litt sånn som de snakker på Jamaica, men bare enda fetere. Syyykt hyggelig. Utila er the place to be hvis du er keen på dykking.
Jeg fant engelskmennene relativt kjapt, men de hadde allerede funnet seg en dykkerskole, så jeg tok inn på Underwater Vision sammen med franskmennene.Underwater Vision er et hostell/dykkerkole/pub, masse folk som henger her. Etter noen dager med fyll og fanteri var det på tide å begynne på dykkerlappen. Etter noen timer med undervisning fikk vi omsider på oss utstyret og hoppet i havet. Jeg har ikke vært så redd siden helvetesturen i Six Flags. Det tok litt tid å bli vant til hele greia, for å si det sånn.
Men det gikk seg til det asså. Etter noen timer i vannet skulle man tro at jeg ble født med dykkerdrakten på, og resten av kurset gikk lekende lett. Dykking er fantastisk gøy. Klart vann, svære korallrev og masse hyggelig fisk å hilse på. Litt kjedelig at jeg ikke har vanntett kamera(Det heter vanntett kamera, sant? Jeg innbilte meg først at det heter undervannskamera, men det høres litt corny ut).
Jeg ble faktisk så frelst at jeg slang meg på neste kurs også, advanced diving. Så nå kan jeg skryte på meg dypdykk, nattdykk og dykking blant skipsvrak. Lett match. Regner med at det blir masse dykking på meg når jeg kommer tilbake til Norge, jada! Skienselva skakke få fred fra Mo. Håper forresten skeptikerne(Les: Mads Karlstad, Hans Fredrik Hag, Erik Greipsland, Preben Kirkhus og diverse andre amøber slutter å mase om svømming og baderinger og shit. Kiss my hairy advanced ass, bitches).
Hadde jeg hatt litt bedre tid hadde jeg begynt på neste trinn, som er divemaster. Men det tar minst 4 uker. Neste år, eller hva BigSauda? Haha.
Ellers er det ikke så altfor mye annet å finne på her. Utila er ikke plassen å være hvis du fort blir rastløs. Det går stort sett i å bade, sole seg, dykke, spise, drikke, drikke mer og bare slappe av. I disse VM-tider består morgenene av å se på fotball. Kampene vises kl 05.30, 08.00 og 12.30, noe som egentli har gått helt fint, ettersom det ikke er så lett å sove her pga varmen. Ikke at jeg klager. Fått en skikkelig bra tan og nå forresten. Har ikke følt meg så sexy på lenge.
Det er altså laidback her. Det virker som om alle bare chiller, til og med de som er på jobb. Kanskje derfor det kan ta opptil en time å få mat på restaurant. De liker ikke å stresse disse folka. På kveldene samles de fleste ute i gatene og bare henger og drikker øl.
Utestedene her er ganske artige. Man går aldri på det samme stedet mer enn en gang i uka. Ingen Feliz-takter her heller. Har du på deg skitne klær? Null stress. Har du ikke på deg klær i det hele tatt? Stig på, cabron. Må du pumpes pga alkoholforgiftning? Hva vil du ha å drikke? Love it! Litt skeptisk til musikken da, her spiller det i alt fra reggeaton til russelåter. Jeg satt på en restaurant og spiste istad, og de spilte faktisk Aqua, Vengaboys OG Ace of Base etter hverandre. Måtte ta meg en kikk for å se om Greipen var i nærheten.
Til tross for de lange dagene har tida her gått sykt fort. Jeg har vært her i 2 uker nå, men imorra tror jeg at jeg kanskje at jeg stikker. De andre dro til Nicaragua for noen dager siden. Selv om jeg har møtt masse nye folk her på øya, blir det litt trist å fortsette reisen aleine. Cry me a river, a.
Jeg vet ikke helt hvor jeg ska dra enn`da. Jeg driver å ombestemmer meg om neste destinasjon hele tida. Jeg stod faktisk opp i natt og begynte å pakke slik at jeg kunne ta ferjen kl. 06.00, får så å dra videre til Nicaragua. Men jeg ombestemte meg i siste liten. Så jeg vet faktisk ikke hva som skjer. Man kan egentli bare drite i å planlegge noe i disse trakter. Man møter alltid på en eller annen som overtaler deg til å gjøre noe annet uansett.
Nå gidder jeg ikke å skrive så mye mer. Siden det sannsynligvis er min siste dag her har jeg leid en sykkel, og ska utforske øya litt. Men aller først, en bananashake. Og forresten Jesper, the shrimp here is right. Haha, get it?
Kos dere med sommerferie, folkens. Håper det gikk bra på eksamen igår. Kom hit!
Sorry for at jeg ikke har lastet opp noen bilder denne gangen. Megatreig internett her. Jobber med saken.
Your man i Karibien
Mo aka Young Bombaclaat aka Lil Shotta
(skulle oenske jeg var på Jamaica)
Å komme seg til Utila ble litt vanskeligere enn først antatt. Tirsdag formiddag hoppet jeg på en minibuss til byen Copan rett over grensen til Honduras. Det var en grunn til at billetten var så billig, for å si det sånn. Masse plass, ingen overvektige tyskere og aircondition på full blast. NAAAAT. Heldigvis tok turen bare 6 timer. Ved grenseovergangen måtte vi betale 3 dollar for å slippe inn i Honduras, noe jeg seff ikke var klar over.Blei litt stressa da jeg ikke hadde no cash på meg. Heldigvis fikk jeg låne av noen snille tyske jenter.
Framme i Copan sjekket vi inn på et hostell, og gikk ut for å ta ut penger i en minibank. 3 minibanker i byen, og alle fulle av cash til Mo. NAAAAT. Ikke så greit da hostellet truet med utkasting dersom jeg ikke betalte på flekken. Men det ordnet seg det og, fant noen kjekke franskmenn å snylte litt på. Da skulle jo alt være greit.Prøv igjen...NAAAT. Da det nærmet seg sengetid begynte magen å vrenge seg. Mitt første møte med matforgiftning på tur. Jeg spraylakkerte dassen den natten.
Neste morgen var jeg relativt frisk og rask igjen, og ettersom vi alle var enige om at Copan er et stort dritthøl som suger balle, hoppet vi på første buss ut av byen til La Ceiba. 6 nye timer på buss, deretter 1 time med båt til Utila. Peace of cake? Wait for it...NAAAAT.
Etter en time kollapset bussen midt i ødemarka. Seriøst, det trasket kuer og aper forbi. Etter 3 timer med mekking på motoren, fant bussfolka ut at det var på tide å ringe etter en ny buss. Ettersom det ikke er trygt å henge på bussplassen i La Ceiba på nattestid, ble vi kjørt tilbake til Copan, for så å ta bussen kl 05.30 neste morran. Enda en natt i Copan, GREAT. Vi taklet elendigheten med å drikke oss fulle.
Vi kom oss avgårde neste morgen, og turen gikk stort sett greit. Bortsett fra at vi måtte vente på båten i 3 timer. Uansett, vel framme på Utila ble all møkka de to siste dagene fort glemt. Jeg tror jeg har funnet plassen hvor jeg skal bli gammel sammen med Jesper.
Hva ska man si om Utila? Vi begynner med noen seriøse fact. Utila er den minste øya i øygruppa Bay Islands utafor Honduras. Øya var tidligere en britisk koloni, så i motsetning til på fastlandet, går det mest i engelsk her. En sykt hyggelig versjon av engelsk. Britisk kreol, for dere som trenger litt schooling. Litt sånn som de snakker på Jamaica, men bare enda fetere. Syyykt hyggelig. Utila er the place to be hvis du er keen på dykking.
Jeg fant engelskmennene relativt kjapt, men de hadde allerede funnet seg en dykkerskole, så jeg tok inn på Underwater Vision sammen med franskmennene.Underwater Vision er et hostell/dykkerkole/pub, masse folk som henger her. Etter noen dager med fyll og fanteri var det på tide å begynne på dykkerlappen. Etter noen timer med undervisning fikk vi omsider på oss utstyret og hoppet i havet. Jeg har ikke vært så redd siden helvetesturen i Six Flags. Det tok litt tid å bli vant til hele greia, for å si det sånn.
Men det gikk seg til det asså. Etter noen timer i vannet skulle man tro at jeg ble født med dykkerdrakten på, og resten av kurset gikk lekende lett. Dykking er fantastisk gøy. Klart vann, svære korallrev og masse hyggelig fisk å hilse på. Litt kjedelig at jeg ikke har vanntett kamera(Det heter vanntett kamera, sant? Jeg innbilte meg først at det heter undervannskamera, men det høres litt corny ut).
Jeg ble faktisk så frelst at jeg slang meg på neste kurs også, advanced diving. Så nå kan jeg skryte på meg dypdykk, nattdykk og dykking blant skipsvrak. Lett match. Regner med at det blir masse dykking på meg når jeg kommer tilbake til Norge, jada! Skienselva skakke få fred fra Mo. Håper forresten skeptikerne(Les: Mads Karlstad, Hans Fredrik Hag, Erik Greipsland, Preben Kirkhus og diverse andre amøber slutter å mase om svømming og baderinger og shit. Kiss my hairy advanced ass, bitches).
Hadde jeg hatt litt bedre tid hadde jeg begynt på neste trinn, som er divemaster. Men det tar minst 4 uker. Neste år, eller hva BigSauda? Haha.
Ellers er det ikke så altfor mye annet å finne på her. Utila er ikke plassen å være hvis du fort blir rastløs. Det går stort sett i å bade, sole seg, dykke, spise, drikke, drikke mer og bare slappe av. I disse VM-tider består morgenene av å se på fotball. Kampene vises kl 05.30, 08.00 og 12.30, noe som egentli har gått helt fint, ettersom det ikke er så lett å sove her pga varmen. Ikke at jeg klager. Fått en skikkelig bra tan og nå forresten. Har ikke følt meg så sexy på lenge.
Det er altså laidback her. Det virker som om alle bare chiller, til og med de som er på jobb. Kanskje derfor det kan ta opptil en time å få mat på restaurant. De liker ikke å stresse disse folka. På kveldene samles de fleste ute i gatene og bare henger og drikker øl.
Utestedene her er ganske artige. Man går aldri på det samme stedet mer enn en gang i uka. Ingen Feliz-takter her heller. Har du på deg skitne klær? Null stress. Har du ikke på deg klær i det hele tatt? Stig på, cabron. Må du pumpes pga alkoholforgiftning? Hva vil du ha å drikke? Love it! Litt skeptisk til musikken da, her spiller det i alt fra reggeaton til russelåter. Jeg satt på en restaurant og spiste istad, og de spilte faktisk Aqua, Vengaboys OG Ace of Base etter hverandre. Måtte ta meg en kikk for å se om Greipen var i nærheten.
Til tross for de lange dagene har tida her gått sykt fort. Jeg har vært her i 2 uker nå, men imorra tror jeg at jeg kanskje at jeg stikker. De andre dro til Nicaragua for noen dager siden. Selv om jeg har møtt masse nye folk her på øya, blir det litt trist å fortsette reisen aleine. Cry me a river, a.
Jeg vet ikke helt hvor jeg ska dra enn`da. Jeg driver å ombestemmer meg om neste destinasjon hele tida. Jeg stod faktisk opp i natt og begynte å pakke slik at jeg kunne ta ferjen kl. 06.00, får så å dra videre til Nicaragua. Men jeg ombestemte meg i siste liten. Så jeg vet faktisk ikke hva som skjer. Man kan egentli bare drite i å planlegge noe i disse trakter. Man møter alltid på en eller annen som overtaler deg til å gjøre noe annet uansett.
Nå gidder jeg ikke å skrive så mye mer. Siden det sannsynligvis er min siste dag her har jeg leid en sykkel, og ska utforske øya litt. Men aller først, en bananashake. Og forresten Jesper, the shrimp here is right. Haha, get it?
Kos dere med sommerferie, folkens. Håper det gikk bra på eksamen igår. Kom hit!
Sorry for at jeg ikke har lastet opp noen bilder denne gangen. Megatreig internett her. Jobber med saken.
Your man i Karibien
Mo aka Young Bombaclaat aka Lil Shotta
(skulle oenske jeg var på Jamaica)
tirsdag 1. juni 2010
Return of the badass
Siste kveld i San Cristobal
En garde!
Owned.
Grensen mellom Mexico og Guatemala
Jeg takler tydeligvis ikke ensomhet så godt som jeg trodde. Mandag morgen hoppet jeg på en minibuss fra San Cristobal til Antigua, Guatemala. Turen fram til grensen gikk fint, men de siste 8 timene var helt jævlige. Hyppige bussbytter, med stadig flere folk og mindre plass. I tillegg satt jeg klemt ved siden av en australier med matforgiftnig, som stoppet bussen hvert kvarter for å spy. Jeje, det var ikke verre enn bussen fra Hemsedal til Bergen etter en ukelang påskefeiring. Uansett, etter 12 timer var jeg framme i Antigua, og jeg var så trøtt og lei at jeg tok inn på et random hostell og la meg til å sove.
Neste morgen var det tid for å finne Simon, Emma og Lani. Etter noen timer med rusling ute i gatene så jeg dem utafor et vaskeri. Jeg klarte å snike meg innpå og gi dem en real støkk. Mission acomplished. Gjengen hadde vært effektive mens jeg var i San Cristobal, de hadde klart å komme seg på språkskole, samt å flytte inn hos en familie.
Se hvem jeg fant.
Den daglige gulrotkaken.
Folka gjør lekser mens Mo tyner.
Dang! Slutt å mas!
Jeg fikk lov til å flytte inn hos familen dagen etter, for 40 kr dagen. Sykt billig, det inkluderer eget rom og bad, og tre varme måltider daglig. Madamen i huset er en fantastisk kokk. Jeg gadd ikke å melde meg på en språkskole. Fuck that, bee. Mo gjør det hardcore. Jeg har ikke så mye å gjøre på på dagen mens de andre er på skolen, så jeg har egentli bare hengt i byen, og har møtt ganske mange lokale folk. Så spansken er ikke så verst lenger, tror faktisk jeg er på nivå med resten av gjengen. To cool for school, son. Haha, jeg traff faktisk en guatemaler som snakker nesten flytende norsk på gata for noen dager siden. Problemet nå er at jeg treffer på han hele tida. Og han griper alltid muligheten til å øve norsken sin på meg. Og gjentar hele tida at han håper at Gud en dag vil gi han en norsk dame. De er litt oppskrytt, spør du meg. Hihi.
Utelivet i Antigua er ganske bra. Har blitt noen turer på byen, og de lokale damene elsker Mo tydeligvis. De liker å ta bilder av meg sammen med andre kvinnelige familiemedlemmer vaffal. Lite nytt med andre ord. Det er litt skummelt her på nattestid, her om dagen gikk jeg gjennom en park for å finne et utested. Plutselig dukker det opp kar som mener at jeg skal gi han capsen min. Ya boy handled his business, ya dig(no i didn't)? Jeg tok dog en relativt lang omvei rundt parken på vei hjem fra byen. Vakke så keen på å bli shanket.
Ellers var det litt action i byen i natt. Det ligger noen vulkaner utafor byen, og en av dem hadde utbrudd i natt. Det verste utbruddet på 30 år sies det. En reporter har visstnok omkommet etter å ha blitt truffet av en stein i hodet. Alle flyplassene i Guatemala er stengt. Og det regner sykt mye her. Helt ekstremt. Bergen er jo Sahara i forhold.
Jeg har ikke peil påhvor lenge vi blir her, sannsynligvis til søndag eller mandag. Etter det var jo planen å dra til Honduras får å dykke, men det er mulig jeg ditcher de andre noen dager, og heller drar til El Salvador for å surfe. Hvem vet. Klarer ikke å tenke seriøst, er fantastisk klein akkurat nå. Blei en hard kveld på byen igår. Ikke snakk om å kaste folk ut av utestedene her nei. Kan du krabbe forbi vaktene, slipper du inn. Kvelden endte forøvrig med en ganske skummel taxitur til de litt mer shady plassene i byen. Dårlig spansk, fulle turister og forvirret taxisfåfør er en dårlig kombinasjon. Vi endte opp med å gå hjem i pissregnet. Dang!
Så jeg vet egentli ikke hva som skjer videre nå. Folka er ferdige med skolen, så vi flytter ut fra familien imorra tidlig. Det betyr vel at vi må komme oss inn til byen etterhvert for å booke billetter til et eller annet sted imorra. Ellers blir det vel sikkert en tur ut i dag og, siden det er siste kvelden her.
Tropisk storm. Det regnet katter og horer.
Reparering 101.
Skrive blogg for alle dere masekopper der hjemme.
31. mai 2010
Det dere har lest ovenfor er skrevet for tre dager siden. Etter å ha ligget i senga og vært klein hele dagen, tenkte jeg at det var på tide å komme seg inn til byen for å oppdatere bloggen. Vi møtte på noen mindre utfordringer. Guatemala har blitt rammet av en tropisk storm i helgen, derav alt regnet. Halv meter dyp elv utafor huset vårt, og i resten av byen forøvrig. Så da var det bare å få på seg badeshortsen og traske inn til byen. Flaks at jeg klarte å snike med meg mammas regnjakke før jeg dro på tur. Det var ganske spennende med flom en stund, men ekke så keen på å være midt i hele greia neste gang.
Det har vært en del jordras og veier som har kollapset rundt omkring, og 83 mennesker har omkommet. Så vi var såpass kjedelige at vi valgte å utsette avreisen noen dager. Turen til El Salvador gikk i dass, det er visstnok mer helvete på vei der nede.
Her i Antigua gikk tilbake til normalt gasnke kjapt. Da vi våknet igår var alt vannet borte, og sola skinte. Sånn vi liker det. Vi flyttet ut fra familien igår, litt kjedelig egentlig, de var jo så snille og greie. Vi kjøpte noen leker til kidsa, og rom til de voksne. Vi ga dem også noen bilder jeg hadde tatt av familien og oss. De blei så glae atte.
Mi familia.
The ninos.
Imorra formiddag stikker jeg til Honduras. De andre dro tidligere i dag, men jeg var keen på en dag til her.Jeg har en tendens til å bli værende ganske lenge på de plassene jeg drar til, noe jeg egentlig ikke har tid til hvis jeg ska rekke alt. Drit og dra. Uansett, planen er å stikke til byen Copan som ligger rett over grensenm og bli der en dag eller to. Etter det drar jeg videre til Utila for å hooke opp med de andre. Utila er en øy utafor Honduras, og her ska folket ta dykkerlappen. Sykt billig, 170 dollar, og det inkluderer opplæring, hotell, mat og utstyr i 5 dager eller no. Så nå ska dere få se, dere juss-tapere som påstår at jeg ikke kan svømme.
Nytt hostell.
Det uttales Ga-jo. GA-JO. Ikke Gallo. Thanks, Ash. Now fuck off!
Vulkan lager braak.
Stamstedet.
Bli ferdig med dagboka di a. OPPMEEEEERKSOMHET.
Hva mer kan jeg si, jeg liker Antigua veldig godt. Guatemalere er verdens hyggeligste folk. God mat og billig drikke. Jeg har dessverre ikke fått tatt så spennende bilder her nede. Kikk på bilder av meg hvis dere vil ha no hyggelig å se på. Tror forresten jeg begynner å få antydning til dobbelthake a la Jesper, faen. Det har blitt lite mosjon på tur. Ikke så farlig, siden jeg ser så stram ut bakfra.
Håper dere hjemme har det like bra som meg. Sannsynligvis ikke, leit med jobb og formuerett og de greiene der.
Kiss kiss.
Mo loves you. Hihihihi. Gosj.
En garde!
Owned.
Grensen mellom Mexico og Guatemala
Jeg takler tydeligvis ikke ensomhet så godt som jeg trodde. Mandag morgen hoppet jeg på en minibuss fra San Cristobal til Antigua, Guatemala. Turen fram til grensen gikk fint, men de siste 8 timene var helt jævlige. Hyppige bussbytter, med stadig flere folk og mindre plass. I tillegg satt jeg klemt ved siden av en australier med matforgiftnig, som stoppet bussen hvert kvarter for å spy. Jeje, det var ikke verre enn bussen fra Hemsedal til Bergen etter en ukelang påskefeiring. Uansett, etter 12 timer var jeg framme i Antigua, og jeg var så trøtt og lei at jeg tok inn på et random hostell og la meg til å sove.
Neste morgen var det tid for å finne Simon, Emma og Lani. Etter noen timer med rusling ute i gatene så jeg dem utafor et vaskeri. Jeg klarte å snike meg innpå og gi dem en real støkk. Mission acomplished. Gjengen hadde vært effektive mens jeg var i San Cristobal, de hadde klart å komme seg på språkskole, samt å flytte inn hos en familie.
Se hvem jeg fant.
Den daglige gulrotkaken.
Folka gjør lekser mens Mo tyner.
Dang! Slutt å mas!
Jeg fikk lov til å flytte inn hos familen dagen etter, for 40 kr dagen. Sykt billig, det inkluderer eget rom og bad, og tre varme måltider daglig. Madamen i huset er en fantastisk kokk. Jeg gadd ikke å melde meg på en språkskole. Fuck that, bee. Mo gjør det hardcore. Jeg har ikke så mye å gjøre på på dagen mens de andre er på skolen, så jeg har egentli bare hengt i byen, og har møtt ganske mange lokale folk. Så spansken er ikke så verst lenger, tror faktisk jeg er på nivå med resten av gjengen. To cool for school, son. Haha, jeg traff faktisk en guatemaler som snakker nesten flytende norsk på gata for noen dager siden. Problemet nå er at jeg treffer på han hele tida. Og han griper alltid muligheten til å øve norsken sin på meg. Og gjentar hele tida at han håper at Gud en dag vil gi han en norsk dame. De er litt oppskrytt, spør du meg. Hihi.
Utelivet i Antigua er ganske bra. Har blitt noen turer på byen, og de lokale damene elsker Mo tydeligvis. De liker å ta bilder av meg sammen med andre kvinnelige familiemedlemmer vaffal. Lite nytt med andre ord. Det er litt skummelt her på nattestid, her om dagen gikk jeg gjennom en park for å finne et utested. Plutselig dukker det opp kar som mener at jeg skal gi han capsen min. Ya boy handled his business, ya dig(no i didn't)? Jeg tok dog en relativt lang omvei rundt parken på vei hjem fra byen. Vakke så keen på å bli shanket.
Ellers var det litt action i byen i natt. Det ligger noen vulkaner utafor byen, og en av dem hadde utbrudd i natt. Det verste utbruddet på 30 år sies det. En reporter har visstnok omkommet etter å ha blitt truffet av en stein i hodet. Alle flyplassene i Guatemala er stengt. Og det regner sykt mye her. Helt ekstremt. Bergen er jo Sahara i forhold.
Jeg har ikke peil påhvor lenge vi blir her, sannsynligvis til søndag eller mandag. Etter det var jo planen å dra til Honduras får å dykke, men det er mulig jeg ditcher de andre noen dager, og heller drar til El Salvador for å surfe. Hvem vet. Klarer ikke å tenke seriøst, er fantastisk klein akkurat nå. Blei en hard kveld på byen igår. Ikke snakk om å kaste folk ut av utestedene her nei. Kan du krabbe forbi vaktene, slipper du inn. Kvelden endte forøvrig med en ganske skummel taxitur til de litt mer shady plassene i byen. Dårlig spansk, fulle turister og forvirret taxisfåfør er en dårlig kombinasjon. Vi endte opp med å gå hjem i pissregnet. Dang!
Så jeg vet egentli ikke hva som skjer videre nå. Folka er ferdige med skolen, så vi flytter ut fra familien imorra tidlig. Det betyr vel at vi må komme oss inn til byen etterhvert for å booke billetter til et eller annet sted imorra. Ellers blir det vel sikkert en tur ut i dag og, siden det er siste kvelden her.
Tropisk storm. Det regnet katter og horer.
Reparering 101.
Skrive blogg for alle dere masekopper der hjemme.
31. mai 2010
Det dere har lest ovenfor er skrevet for tre dager siden. Etter å ha ligget i senga og vært klein hele dagen, tenkte jeg at det var på tide å komme seg inn til byen for å oppdatere bloggen. Vi møtte på noen mindre utfordringer. Guatemala har blitt rammet av en tropisk storm i helgen, derav alt regnet. Halv meter dyp elv utafor huset vårt, og i resten av byen forøvrig. Så da var det bare å få på seg badeshortsen og traske inn til byen. Flaks at jeg klarte å snike med meg mammas regnjakke før jeg dro på tur. Det var ganske spennende med flom en stund, men ekke så keen på å være midt i hele greia neste gang.
Det har vært en del jordras og veier som har kollapset rundt omkring, og 83 mennesker har omkommet. Så vi var såpass kjedelige at vi valgte å utsette avreisen noen dager. Turen til El Salvador gikk i dass, det er visstnok mer helvete på vei der nede.
Her i Antigua gikk tilbake til normalt gasnke kjapt. Da vi våknet igår var alt vannet borte, og sola skinte. Sånn vi liker det. Vi flyttet ut fra familien igår, litt kjedelig egentlig, de var jo så snille og greie. Vi kjøpte noen leker til kidsa, og rom til de voksne. Vi ga dem også noen bilder jeg hadde tatt av familien og oss. De blei så glae atte.
Mi familia.
The ninos.
Imorra formiddag stikker jeg til Honduras. De andre dro tidligere i dag, men jeg var keen på en dag til her.Jeg har en tendens til å bli værende ganske lenge på de plassene jeg drar til, noe jeg egentlig ikke har tid til hvis jeg ska rekke alt. Drit og dra. Uansett, planen er å stikke til byen Copan som ligger rett over grensenm og bli der en dag eller to. Etter det drar jeg videre til Utila for å hooke opp med de andre. Utila er en øy utafor Honduras, og her ska folket ta dykkerlappen. Sykt billig, 170 dollar, og det inkluderer opplæring, hotell, mat og utstyr i 5 dager eller no. Så nå ska dere få se, dere juss-tapere som påstår at jeg ikke kan svømme.
Nytt hostell.
Det uttales Ga-jo. GA-JO. Ikke Gallo. Thanks, Ash. Now fuck off!
Vulkan lager braak.
Stamstedet.
Bli ferdig med dagboka di a. OPPMEEEEERKSOMHET.
Hva mer kan jeg si, jeg liker Antigua veldig godt. Guatemalere er verdens hyggeligste folk. God mat og billig drikke. Jeg har dessverre ikke fått tatt så spennende bilder her nede. Kikk på bilder av meg hvis dere vil ha no hyggelig å se på. Tror forresten jeg begynner å få antydning til dobbelthake a la Jesper, faen. Det har blitt lite mosjon på tur. Ikke så farlig, siden jeg ser så stram ut bakfra.
Håper dere hjemme har det like bra som meg. Sannsynligvis ikke, leit med jobb og formuerett og de greiene der.
Kiss kiss.
Mo loves you. Hihihihi. Gosj.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)