Forrige mandag sa vi farvel til Nicaragua og San Juan, og stakk over til Costa Rica. Første destinasjon var hovedstaden, San Jose. Hovedstedene her borte har en tendens til å være riktige møkkahøl, men ettersom Costa Rica er det mest utviklede og tryggeste landet i sentralamerika, var jeg ganske spent på å komme på besøk. Vanlige backpackere liker jo ikke moderne og hippe sellout-plasser, men for bygutt og jusshore Mo viste storbylivet å være midt i blinken etter tre uker i ødemarka.
Vi tok inn på Tranquilo Backpackers, et hostell omringet av prostituerte transvestitter.Haha, var alltid like kleint å traske forbi denne gjengen. No hate, men jeg har episoden fra parken i Tehucigalpa friskt i minne. Gå rolig forbi, hold kjeft, null øyekontakt. Watch your ass, son. No homo.
Dagene i San Jose gikk til å se fotball, henge i byen, fyll, og ikke minst kleine episoder ved urinalet på et av byens utesteder. My man Steve fikk f.eks. komplimentet ”you got a big dick, man. Look at mine, i got a big dick too”. Og plis, ikke stå der med verdens største kameratelefon når jeg prøver å slå lens. Velger å skylde på kulturforskjeller.
Vi liker San Jose!
Hva vet du om Milkyway McFlurry?
Stuff your face #1
Regntid kan v´re ganske plagsomt.
Stuff your face #2
Jeg har enedelig fått finpusset shoppeskillsa, etter noen måneder i dvale. Down under-Lani dukket plutselig opp i San Jose for å fikse no greier med flybilletten sin, så vi dro på et kjøpesenter for å brenne litt cash. We ripped up the mall, son. Turens førte skoskjøp i boks, pluss no annet stæsj. Bare noen converse, men hyggelig å se at jeg fortsatt har det i meg.
Hola, Chuck. Back on that tip.
Steve=Esteban. ESTEBAAAAAN. Bare spoer han karen i Altagracia.
De andre stakk forresten og hoppet i strikk fra en bru en av dagene. Them crackers get bored real easy. Jeg kom ikke hit for å brekke nakken, så jeg dro heller med meg Emily ut for å vise vår støtte til den lokale ølen, Imperial. All the action i need, papa.
Etter 4 dager I San Jose bestemte Steve og jeg for å stikke ned til stranda for å fikse på tanen. Chiksa hadde dratt videre for å jobbe på en gård eller no dagen før, så for første gang på lenge var det guttetur på gang. Uansett, vi dro ned til Puerto Viejo, hvor partypeople in the place to be henger.
Den karibiske kysten er et fantastisk sted å være. Strand, mamacitas og Bob Marley. Kan aldri få for mye Bob. Rastafaris og rudeboys overalt. De ser alle ut til å gjøre samme greia, henge i sola på dagen, og party på kvelden. Ingen som jobber her borte virker det som. Merkelig. Haha.
Vi skaffet oss noen hengekøyer på Rocking Js, et smått legendarisk hostell. Et vidt spekter av typer her, alt fra fjortissjenter til Woodstock-hippier som har røyka vekk de fire siste tiårene. En av de eldste karene her har visstnok bodd på hostellet i over 2 år. Og han flyr rundt i speedos. Jeg er for å være ung til sinns asså, men jeg ekke så keen på å se de solbrune skinkene dine. På tide å bytte over til shorts, far.
Så hva har vi gjort i Puerto Viejo? Ikke en dritt, Brad Pitt. Perfekt for Mo. Partylivet er hardt nok i seg selv. Så det har vært en jevn fordeling mellom å drikke øl, og å ligge i hengekøya og angre på at man drakk øl i første omgang. Ekstra deilig er det at det bor en million andre folk på hostellet. Hvile og privatliv er ikke-emner. Men til tross, Puerto Viejo er en av de bedre plassene jeg har vært når det kommer til party party, de lokale utestedene er prima vare.
På søndag var det forresten VM-finale, så da var det bare å dra den slitne skrotten bort til den nederlandske puben for å heie. Drithøy nederlandsk rap hjelper på skallebanken? Myth busted. Anyways, gøy var det. Fantastisk atmosfære. Fram til Spania scorte vaffal, haha.
Congrats. Vel fortjent.
Sorry kompis. EM next.
Min plan etter Puerto Viejo var egentli å dra sørover sørover til Panama, til øygruppa Bocas del Toro. Blei ikke helt sånn. Ikke ennå vaffal. Det har vært massestreik i Panama den siste uka, etterfulgt av demonstrasjoner og gatekamper mellom de sivile og po-po, så grensa har vært stengt de siste dagene. Det skal være trygt å reise over nå, men jeg venter noen dager for å se om shit er på stell. Panama skal det uansett bli.
Etter fire netter i hengekøye var gamlefar Steve så gretten og plaget av leddgikt, så vi måtte uansett ta affære. Vi forflyttet oss til neste landsby, Cahuita, en halvtime nordover. Landsby og landsby, fru blom. Det er vel bare en svær rundkjøring. Men de har tivoli her da, bestående av en sånn heste-karusell og et pariserhjul.
Vi fant oss et hyggelig rom rett ved stranda, noe bestefar satte stor pris på. Her lager vi vår egen mat, henger i sola og koser vårs. Oppfører bestefar seg ekstra fint, kjøper Mo inn Milkyway-sjokolade som han kan sutte på før sengetid. Vi har til og med gått tur i nasjolalparken rett ved her, og har hilst på brøleaper og iguanaer. Alle vet at den beste kuren mot leddgikt er å holde seg aktiv.
Interessant.
Hvorfor tok jeg paa meg disse? Dang!
Igår dro vi på fisketur ute på sjøen. Vi ble lovet landets, om ikke tidenes, beste fiskermann med på kjøpet, men vi endte opp med hans 15-årige sønn og noen kompiser. Fett var det uansett. Vi fikk 12 fisk, pluss en liten hai som jeg dro inn etter en hard drakamp. Men har du lest ”Haiene” vet du jo at hai ikke smaker no godt, så vi slapp den fri igjen. Tilbake fra fisketur, mekket folka middag av dagens fangst. Damn, følte meg som Lars Monsen.
Ikke stoerre nei?
Min fangst.
Også er det plutselig fredag igjen. Jeg hadde tenkt å reise videre idag, men ifølge vår lokale guide/crackhead George er reggeakveld på fredag verdt å få med seg. I tillegg er det visst både festival og rodeo her i helgen. Det må jo sjekkes ut, så blir det ikke så kjipt å gå glipp av festivalene hjemme.
Under tre uker til jeg kommer hjem forresten. Hurraaa! Buhuuu! Jeg vet ikke. Faen.
Inntil da,
Keep it real og all that good shit. Baws.
PS: Takk til Tranquilo Backpackers for at de farget halvparten av klærne mine rosa. La igjen en skikkelig ruke på dass som takk.
