Adios Zipolite, Hola San Cristobal.

Jeg er ganske treig til å oppdatere bloggen. Sånn er det når man har så mye annet gøy å gjøre på. Men skjerpings fra nå av.

Zipolite er paradis på jord. Seriøst en av de bedre plassene jeg har vært på i hele mitt liv. Men etter 6 dager var det på tide å komme seg videre. Planen min var jo å dra videre oppver kysten til Puerto Escondido, men i ekte backpackerstil endret jeg planene i siste liten, og dro heller til San Cristobal sammen med britene Emma og Simon, canadieren Kali og australieren Lani. Seff fikk jeg ikke plass på samme buss som rsten av gjengen, og måtte dermed kjøre buss aleine i 12 timer. På selveste 17 mai. Niceprice.









San Cristobal ligger sånn ca midt i landet, vest for Mexico City(tror jeg). Det var vel den første byen spanjolene grunnla etter at erobret Mexico, og man får skikkelig kolonitid-feelingen. Masse indianere er det her også.En vesentlig forskjell fra de andre stedene jeg har vært i Mexico er at byen ligger ganske høyt over havet, så det blir ganske kaldt her av og til. Alt er relativt, vel og merke. Alt i alt en ganske hyggelig by.



Mo blir huslet av meget ivrige kids.

Endte opp med disse. jippi.

Sexy.

Ikke no spess bilde. Syntes bare at jeg ser litt stram ut bakfra.

Nå har vi vært her i fem dager. Det vil si, jeg har vært her i 5 dager. Simon, Emma og Lani dro til Guatemala imorges, og Kali har en tendens til å forsvinne og være borte opptil et par døgn om gangen, så jeg sitter aleine i skrivende stund. Litt trist, ettersom vi har blitt en god gjeng, men litt deilig også, egentli.




Avskjed med folk. Soooo sad.

Jeg blei nesten overtalt til å endre planer, og heller bli med til Guatemala, men jeg valgte å holde meg til planen. Jeg drar uansett fra San Cristobal imorra, selv om det er litt uvisst hvor. Dersom jeg er kjedelig-Mo, stikker jeg opp til Cancun via Campeche, hvor det blir strand og party de neste ukene. Er jeg badass-Mo, hopper jeg på en minibuss til Guatemala imorra tidlig for å overraske de andre. Det hadde jo vært litt gøy.

Velger jeg den dristige løsningen, stikker jeg også innom Honduras og Belize, før jeg drar opp til Mexico igjen. Så får jeg heller ta et fly ned til Costa Rica etterhvert. Hvem vet. Det er Sats Sandviken som betaler for gildet uansett.

Anyways, tiden i San cristobal har vært riktig så flott. Vi har egentli ikke gjort så mye, bare hengt i byen og slappet av. Britene og australieren var slått ut pga matforgiftning noen dager, så jeg har lekt litt sykepleier og. Det har ikke blitt så mye fyll her, noe som egentli er helt greit. Vi dro på båttur opp en elv her om dagen, shit wasn´t all that.


Timbs i Mexico. Gangsta.





Ellers begynner spansken å komme seg, pengebruken er minimal, og etter to uker har jeg endelig normal avføring. Summa sumarum, jeg er godt på vei til å bli integrert i det meksikanske samfunnet. Love it.


Mo stands alone?

Fuck it. Lets do this!

Håper dere koser dere hjemme, folkens. Hit me up on skype.

Hadiii!

Que pasa amigo?

Mandag formiddag kom vi oss endelig avgårde til Oaxaca, som ligger en 7 timers busstur sør for Mexico City.Det uttales forresten Waa-ha-ka, for dere ignorant fools. Vi kom fram en gang i løpet av kvelden, og det var ganske rolig på hostellet, så det var ikke så mye annet å gjøre enn å trøkke i seg no mat og legge seg til å sove.

Neste morgen ble vi vekket av et mariachiband etterfulgt av en parade, KL 9 PÅ MORRAN(!) WTF? Vi kom oss opp og kjørte opp til Monte Alban, hvor det ligger noen kjente pyramider. Kult nok, men kjenner at jeg har fått nok av pyramider for en stund nå. Resten av dagen gikk til henge nede i sentrum, jeje.


Elsker å bli vekket av dette, hello Bergen.

Haha, elsker utlandet.

Shorty got cojones.




Flere pyramider, GREAT.


Oaxaca var ikke så spennende i lengden, så vi bestemte oss for å ta en colectiva(les: varebil) ned til Zipolite på natta. Sjåføren kjørte som en råtass over fjellet, og brukte 6 timer på en tur som normalt tar 10 timer med vanlig buss. Dama som satt bak meg var ikke dårligere enn at hun måtte spy, så vi koste oss med godlukt de tre siste timene av turen. Vi kom fram til Zipolite 5 på morran, og etter en lengre krangel med en taxisjåfør som plutselig glemte prisen vi hadde blitt enige om, fant vi noen hengekøyer å sove i.

Zipolite er en liten landsby på Stillehavskysten av Mexico, og de folka bortsett fra de lokale er surfere og hippier. Sentrum ligger rett på stranda, og består stort sett av restauranter, hosteller og barer. Sykt digg her. På dagen henger vi bare på stranda og drikker øl. Enorme bølger her, så det blir ikke så mye bading, bare litt plasking i vannkanten.

På kveldene samles alle(det er maks 200 mennesker på hele plassen) på de 2-3 største barene og restaurantene. Høy partyfaktor her. Trenger ikke å si mer enn det.

Nå har vi vært her i 3 dager, og for min del kan vi bare bli værende. Vi betaler 25 kr per pers for et tremannsrom rett på stranda, et stort måltid koster maks 30 kr, 5 kr for ølen og 10 for drinkene. Hva mer trenger jeg?(Bortsett fra J-man, kanskje?)






Har ikke fått tatt mange bilder i Zipolite ennå, det kommer.

Vet ikke hvor lenge vi blir her, men minst noen dager til. Etter det er planen å dra nordover til Puerto Escondido, hvor bølgene er på 12 meter på denne tiden av året, og deretter opp til Acupolcu. Etter det reiser Michael hjem, og jeg hopper sannsynligvis på et fly opp til Cancun. Orker ikke å sitte 30 timer i buss. Jeg lever uansett på renter fra Jesper om dagen, så null stress. Hurry up and pay, bitch.

Men det er ikke bare gull og grønne skoger, begynner så smått å få litt hjemmelengsel(etter 9 dager, haha), i miss my peoples. Dere vet hvem dere er, gi dere selv en svett klem fra meg. Jaja, jeg får gå og trøste meg med en av de toppløse damene som trasker rundt på stranda her hele dagen. Much love.

Arrrriba!

Hola!

Wuhuuu,her er reiseblogg, at last. Jeg er ikke så trendy at jeg har peil på blogging, så denne bloggen ser ut som et takras med masse greier hulter til bulter. Jeg jobber med saken. Uansett, sånn har uka vært;

Jeg ankom Mexico City onsdag kveld etter nesten 20 timer på reisefot. Seff måtte immigrasjonsfolka på flyplassen ha en ekstra kikk på meg før de slapp meg gjennom. Jeje. Jeg tok taxi ned til Hostel Amigo som ligger i Centro Historico, som igjen ligger i hjertet av Mexico City. De fleste bygningene her er fra kolonitiden, det er dritfint her.

Hostel Amigo er mildt sagt et partyhostell, og det første som møter meg er drithøy VG-listepop, og en gal bartender, Gerardo, som vil ha meg til å drikke tequila. Hvorfor ikke. Jeg klarte vaffal å klatre opp i køyesenga mi en gang i løpet av natta.

Neste morgen dro jeg, som den ekte backpackeren jeg er, til Six Flags, sammen med noen av de andre folka jeg traff kvelden før. Six Flags er den største fornøyelsesparken i Latin-Amerika, og har noen enorme berg og dal-baner. Vi tok seff den største først. Dårlig ide. Jeg har aldri vært så redd før, og nektet å kjøre noen av de andre banene, så jeg ble egentlig bare sittende å se på de andre ha det gøy. Jeg mannet meg opp til slutt, og blei med på den største banen igjen helt på slutten. Logisk, i know. Jeg holdt på å pisse i buksa, igjen. På kvelden ble det party party igjen, noe som førte det en ekstremt dårlig dagen derpå. Det blir sånn med 2 for 1 for 70 pesos.

Jeg klarte alikevel å komme meg opp, og dro på en guidet tur til pyramidene i Mexico City sammen med noen av chicksa. Vi dro først til noen mindre Maya-pyramider i sentrum, før vi dro til Teotihuacan som ligger en time utafor byen. Enorme pyramider, og vi var på toppen av de to største. Orker ikke å skrive mer enn det, google it, biatch. Vi var en ganske sliten gjeng på hostellet etterpå, så vi tok alle tidlig kvelden.





Lørdag morgen dro vi på det kjente Antropologi-museet i byen. Her går det mest i de gamle indianerkulturene. Veldig interessant, men 4-5 timer blei kanskje i meste laget. Plutselig var det lørdag kveld, og det var på tide å oppføre som sydenturist igjen. Gøy var det. Sykt god nattmat her.







Planen i dag var egentlig å dra videre til Oaxaca, som visstnok er en ganske hyggelig by 6 timer sør for hovedstaden, men vi var så kleine at vi utsatte det til imorra. Har blitt kjent med en canadier, Michael, som jeg ska reise nedover med. Han har vært på reisefot i over ett år, så regner med at jeg er i trygge hender. Bortsett fra at fyren er klin gal. Så vi har egentlig bare slappet av på hostellet, ska egentlig på fotballkamp etterpå, men får se om jeg orker.

Og sånn går no dagan. Mexico City er en gigantisk by, men jeg har det dritfett. Det er så sykt mange mennesker her, og gatene er alltid fulle av liv. De lokale folka tror hele tida at jeg er en meksikaner, så de prøver hele tida å snakke til meg på spansk, haha. Men folka er veldig hyggelige å hjelpsomme. Og maten her er fantastisk, blir kjipt å komme hjem til lørdagstaco etterhvert. Jeje, nå må jeg og finne meg en ekte taco. Blir vanskelig å holde matchvekta når maten nesten er gratis forresten. Ain't no thang.

Hasta luego.